I følge flere studier er de potensielle effektene av Vesugen først og fremst manifestert i følgende aspekter:
Vaskulær beskyttelse og reparasjon
Studier har funnet at Vesugen stimulerer ekspresjonen av Ki-67-proteinet-en markør assosiert med proliferasjon i vaskulære endotelceller; spesielt synker ekspresjonsnivåene til dette proteinet typisk med alderen. Virkningsmekanismen involverer sannsynligvis binding til spesifikke regioner av *MKI67* genet, og letter dermed regulering på epigenetisk nivå. Denne effekten bidrar til å forbedre funksjonsstatusen til blodårene.
Nevrobeskyttelse og anti-aldring
En klinisk studie med 32 pasienter i alderen 41 til 83 viste at Vesugen har positive effekter på pasienter som lider av kroniske sykdommer og organiske hjernesyndromer. Den viser anabole og nevrobeskyttende egenskaper, som er i stand til å forbedre sentralnervesystemets funksjon, og demonstrerer dermed potensialet til å bremse aldringshastigheten som reflektert i biologiske aldersmarkører.
Regulering av celledifferensiering
I cellulære eksperimenter har Vesugen blitt observert å stimulere ekspresjonen av spesifikke differensieringsfaktorer i eldre fibroblaster-en type celle assosiert med vevsreparasjon. Denne effekten er mer uttalt i "aldrende" cellekulturer; forskere antar at dette kan utgjøre en av mekanismene som ligger til grunn for dens geroprotektive (anti-aldringseffekter).




